• Er det mulig å unngå stress i hverdagen?

    Posted on april 14, 2016 by in Autopilot, Fokus, Glede, Livslyst, Mindfulness, Selvaksept, Selvfølelse, Selvledelse

    Da jeg våknet i morges, tenkte jeg «idag er dagen!» Idag er dagen for de STORE tingene, nå skal jeg ta på meg sjumilsstøvlene og virkelig gi meg i kast med de store oppgavene. Jeg så for meg hvordan jeg skulle brette opp ermene, ta tak og gyve løs med krum nakke og spenntak (og antagelig ligge som et vrak lenge innen kvelden var omme, men det tenkte jeg ikke på da….).

    alarm-clock-1191561_1920

    Som du sikkert har skjønt allerede – så ble ikke dagen sånn.

    Jeg kom aldri gang med å stresse og presse tingene gjennom, for vet du hva som skjedde? Tingene trengte ikke å bli presset. De fløt av seg selv. Det er ikke sånn at jeg ikke har jobbet, men jeg har ikke trengt å presse meg selv. «Jaha ja», tenker du kanskje. «Da er det jo enkelt, men det er jo ikke sånn det er, iallefall ikke for meg». Det er ikke alltid sånn for meg heller, men idag greide jeg å se for meg målene mine for dagen – og så ga jeg slipp på forventningen om hvordan jeg skulle komme meg dit. Det gjorde at jeg lot meg flyte med i de små tingene som kom til meg. Jeg tok dem på alvor og utførte dem, en etter en. Det var ikke de store tingene, det var ikke det jeg hadde sett for meg å gi meg i kast med, slik at jeg kunne føle meg flink og effektiv – og stresset….

    Nei, det var de SMÅ, nesten ubetydelige tingene (tenker vi ofte), de vi overser og enten utsetter eller aldri tar tak i.

    Det var å lese i den boken jeg aldri rekker å lese i, det var å sende den meldingen til noen jeg er glad i, men sjelden gjør, det var å ta et initiativ i forholdet mitt som føltes litt ukomfortabelt, det var å gå de 20 minuttene i frisk luft, det var å kjøpe den blomsterbuketten, det var å ta noen dype pust og gi slipp i kroppen…. Tipper du har forstått hvor jeg vil…. Alle disse tingene som vi tenker er ubetydeligheter, og som minst kan vente til vi blir pensjonister eller kanskje enda lenger, ja – alle disse tingene er faktisk helt grunnleggende elementer i et liv. I mitt liv. I ditt liv. Hvor lenge skal vi vente med å leve livet vårt? Til vi har fått unna alle de STORE viktige tingene? Når er det da? og kommer det ikke hele tiden inn noen nye?

    Nei, det var de SMÅ, nesten ubetydelige tingene (tenker vi ofte), de vi overser og enten utsetter eller aldri tar tak i.

    bike-791580_1920

     

    Så – nå sitter jeg her – og oppsummerer dagen. Tenker på alle de store oppgavene jeg måtte få gjort i løpet av dagen. Og det som slår meg er hvor enkelt alt fløt, hvor lite energi jeg brukte, hvor mye energi jeg fortsatt sitter her med, hvor mange bittesmå og (u)betydelige oppgaver jeg utførte – og hvordan jeg nå kan konstatere at de store oppgavene også kan krysses av på to-do lista. De er utført, nesten uten at jeg merket det. Det ble ingen sjumilssteg og oppbrettede ermer, jeg bare lot meg føre fra sten til sten, og så var byggverket der – helt plutselig.

    flowers-1316027_1280

    Hva med deg? Hvordan kan du unngå stress i hverdagen? Hvilke små og (u)betydelige oppgaver overser du i hverdagen din? Hvor god er du til å fortelle deg selv at det ikke er viktig nok? Hvor god er du til å fortelle deg selv at dine behov godt kan vente? Det er alle de små og (u)betydelige valgene dine som skaper livet ditt, enten du er bevisst på det eller ikke. Hvis du skulle ønske livet ditt var annerledes, er du nødt til å ta noen andre valg, og alt stort begynner i det små.

    «Alle bekker små – gjør en stor Å»

    Hva er det aller viktigste valget du kan ta – akkurat nå? Sett deg gjerne ned med penn og papir og skriv ned en liste på noen punkter over ting du skulle ønske du gjorde, men sjelden eller aldri tar deg tid til. Del gjerne med meg i kommentarene. Ha en fortsatt strålende dag!

    note-pad-1215425_1920

     

     

Comments are closed.