-
Ørkenvandring i livet
Noen ganger legger vi ut på en ørkenvandring i livet vårt.Alt føles goldt, dødt og meningsløst.
Jeg har gått en slik vandring. Da varte den – i mine øyne – altfor lenge.
Når jeg ser på det fra det stedet jeg sitter nå, ser jeg at den varte akkurat så lenge som den skulle. Det var en utmattende vandring, og jeg hadde mange ganger lyst til å gi meg. Slippe å streve mer og komme vekk fra smerten. Innerst inne visste jeg likevel, at det eneste som kunne hjelpe meg, var å fortsette å gå, så jeg kunne komme frem.
I en slik vandring ligger ikke målet utenfor oss selv. Det ligger inne i oss, og min vandring handlet om å komme hjem – til meg selv – i meg selv. Slutte å kave ”der ute” blant alle kravene og det evige jaget der jeg aldri strakk til. Til å være nok – i meg – som meg.
Hvis du er en som har lagt ut på en slik vandring, så vit at du ikke er alene, mange har gått veien før deg og mange går den nå.
Av og til kan det være godt å snakke med noen for å gjøre veien litt lettere, og kanskje kortere. Jeg hadde mange gode hjelpere underveis på min vei, og den aller beste hjelpen var den som førte meg tilbake til meg selv. Til min indre styrke og kraft, til mitt senter.
Hvis du tror at slik hjelp kunne vært nyttig for deg, oppfordrer jeg deg til å ta deg selv på alvor og ta kontakt med noen du har tillit til. Ingen trenger å gå alene.
Jeg heier på deg!
